Linocell TWS test: billige trådløse ørepropper som faktisk leverer

Linocell TWS Earphones er et typisk eksempel på budsjettvennlige trådløse ørepropper som du gjerne plukker med deg sammen med en ny mobillader eller skjermbeskytter. Prisen ligger rundt 400 kroner til veil. pris, og de dukker jevnlig opp på kampanje. Spørsmålet er alltid det samme: Får du bare noe som spiller lyd, eller er dette faktisk et produkt du kan bruke hver dag uten å irritere deg?

Jeg har brukt Linocell TWS som hverdagspropper over flere dager, både til pendling, podcast, musikk og noen videosamtaler. Her er inntrykket mitt etter å ha levd med dem i praksis, ikke bare sett på spesifikasjonene på esken.

Design og byggekvalitet

Linocell TWS går for en ganske klassisk true wireless-design med et lite ladeetui og avrundede propper som ligger diskret i øret. Hele pakken kjennes lett og enkel å ta med, og etuiet glir fint ned i både bukselomme og den lille lomma i sekken.

Plastfølelsen er helt tydelig. Dette er ikke et produkt som prøver å late som det er premium. Lokket på etuiet har en litt løs følelse når du åpner og lukker det mange ganger etter hverandre, og hengselet er mer funksjonelt enn solid. Samtidig opplever jeg ikke at det er skrøpelig, bare enkelt. På et par ørepropper i denne prisklassen synes jeg det er helt greit, så lenge det tåler å være med i sekken uten å falle fra hverandre, og det gjør det.

En detalj jeg setter pris på er at øreproppene leveres med tre størrelser silikonpropper. Standardstørrelsen passet meg fint, men jeg fikk også de til å sitte godt med de største proppene når jeg testet dem på løpetur. Når passformen først er riktig, sitter Linocell TWS overraskende stødig. Jeg klarte å riste ganske godt på hodet før de truet med å løsne.

Vannbeskyttelse er IPX4, som i praksis betyr at de tåler svette og regn. Dette er ikke ørepropper du skal bade med, men å gå i en regnskur til bussen er null problem. For meg er IPX4 nesten et krav på billige propper, nettopp fordi de ofte brukes mer røft i hverdagen.

Brukervennlighet og tilkobling

På innsiden er Linocell TWS mer moderne enn prislappen skulle tilsi. De bruker Bluetooth 5.1 med oppgitt rekkevidde på 10 meter, og i praksis fungerte dette som forventet. Jeg kunne legge mobilen igjen på kjøkkenbenken og hente kaffe i stua uten at musikken kuttet ut. Først når jeg gikk et par vegger unna begynte lyden å hakke litt.

Paring er helt rett frem. Når du åpner etuiet og tar proppene ut første gang, dukker de opp som «Linocell BTH11» i Bluetooth-menyen. Etter første paring kobler de seg automatisk til samme enhet neste gang du åpner etuiet. I praksis tok det som regel ett til to sekunder fra jeg tok proppene ut til lyden var på plass.

Det er ingen app, ingen EQ-profiler og ingen avanserte innstillinger. Kontrollen skjer med fysiske multifunksjonsknapper på hver propp. De brukes blant annet til å starte og stoppe musikk, hoppe mellom låter, ta telefoner og aktivere stemmeassistent.

Jeg er generelt mer glad i fysiske knapper enn touch på billige propper. Her slipper du tilfeldige berøringer som stopper musikken bare fordi du dytter proppen litt inn igjen. Ulempen er at du kjenner et lite trykk i øret når du klikker. Etter noen timers bruk ble dette litt plagsomt for meg hvis jeg trykket mye, men i normal bruk var det helt greit.

Det jeg savner mest på brukssiden er multipoint, altså muligheten til å være koblet til både PC og mobil samtidig. Med Linocell TWS må du manuelt koble fra én enhet og over til en annen. For mange vil det nok være helt til å leve med, men dette er en av de funksjonene du virkelig merker når du først har blitt vant til å ha den.

Lydkvalitet

Så til det viktigste for mange: lyden. Linocell TWS har spesifikasjoner som ser helt standard ut på papiret, med frekvensområde fra 20 Hz til 20 kHz og små dynamiske drivere. I praksis låter de akkurat slik du forventer av et par rimelige ørepropper, men med noen tydelige styrker og svakheter.

Lyden er tydelig tunet for å være litt varm og behagelig. Bassen har mer volum enn presisjon, men gir en grei tyngde i pop og elektronika. Den går ikke spesielt dypt, men det er nok «punch» til at musikk ikke høres flat ut.

Mellomtonen, der vokal og dialog ligger, er overraskende tydelig. Til podkaster, lydbøker og YouTube-videoer fungerer Linocell TWS veldig fint. Stemmer er lette å følge, selv på lavere volum. Det er her jeg mener produktet spiller på sine styrker. Jeg brukte dem mye til nyhetspodkaster og Teams-møter, og hadde aldri problemer med å høre hva som ble sagt.

Diskanten er litt tilbaketrukket og mangler den luftigheten du får i dyrere modeller. Cymbaler og detaljer i toppen blir fort litt grå og ubestemmelige, spesielt hvis du skrur volumet høyt. Det gjør at musikken kan oppleves litt innestengt sammenlignet med bedre ørepropper. Samtidig blir lyden sjelden ubehagelig skarp, selv på høyt volum, og det er en fordel hvis du er sensitiv for hissig diskant.

Det er ingen aktiv støyreduksjon her, kun passiv isolasjon fra silikonproppene. Med riktig størrelse sitter de relativt tett og kutter en del bakgrunnsstøy i buss og tog, men langt fra alt. Du hører fortsatt samtaler og motorlyd i bakgrunnen, bare litt dempet. For denne prisklassen synes jeg det er fullt akseptabelt, men hvis du drømmer om «stillhet i flykabinen» må du opp i pris.

Til video brukte jeg Linocell TWS både på Netflix og YouTube. Synkroniseringen mellom lyd og bilde var god nok til at jeg ikke la merke til plagsom forsinkelse. Skal du game kompetitivt på mobil er det uansett ikke disse du bør satse på, men til casual spilling fungerte de helt greit.

Batteritid og lading

En av de store styrkene til Linocell TWS er batteritiden. På papiret får du omtrent 7 timer i selve øreproppene, og totalt 21 timer inkludert etuiet. I praksis landet jeg ofte på et sted mellom 5 og 6 timer sammenhengende lytting på middels volum før de måtte tilbake i etuiet. Det er likevel mer enn nok til en arbeidsdag med litt pauser.

Etuiet gir da to ekstra fulle oppladinger. For min del betyr det at jeg fint klarte en hel arbeidsuke med pendling, noen podkaster hjemme og litt musikk på kvelden før jeg måtte tenke på å lade etuiet. Det er nok viktigere for hverdagsfølelsen enn om det faktisk er 18 eller 21 timer totalt.

Lading skjer via USB-C, som det bør i 2025. Fra tomt til fullt tok det rundt to timer for både etui og propper. Det finnes ingen hurtiglading som gir «en time på 10 minutter», men for et produkt i denne klassen ser jeg ikke det som en stor mangel. For de fleste vil det være naturlig å lade etuiet over natten uansett.

Mikrofon og samtalekvalitet

Jeg brukte Linocell TWS til noen møter i Teams og et par telefonsamtaler ute i frisk bris. Innendørs fungerte mikrofonene helt greit. Stemmen min ble gjengitt litt tynn og komprimert, men fullt forståelig, og ingen jeg snakket med klaget på at jeg var vanskelig å høre.

Ute i vind og trafikk ble det raskt mer utfordrende. Støy fra biler og vind ble plukket opp tydelig, og motparten merket at jeg befant meg utendørs. Det var fortsatt mulig å føre samtaler, men dette er ikke propper du velger hvis du har mange viktige møter ute på farten.

Til korte samtaler, podkastmøter og litt småprat fungerer de fint, men hvis du jobber mye på hjemmekontor med daglige videomøter ville jeg personlig valgt noe med bedre mikrofoner.

Hvem passer Linocell TWS for?

Etter noen dager med Linocell TWS på ørene sitter jeg igjen med et ganske klart bilde av hvem disse passer for.

Dette er øreproppene for deg som først og fremst vil ha noe enkelt og rimelig til hverdagsbruk. Du vil ha trådløs frihet, god nok lyd til musikk og podkast, og et produkt som tåler litt regn og svette uten å knekke budsjettet. Du bryr deg ikke om aktive støydempingsmoduser, app-styring, finjustering av EQ eller multipoint.

Jeg synes Linocell TWS fungerer spesielt godt som «sekundærpropper». De ligger i vesken eller jakken og er alltid klare til bruk hvis hovedproppene dine ligger til lading, eller hvis du vil ha noe du ikke er redd for å miste på bussen.

Hvis du derimot er opptatt av best mulig lyd per krone, vil ha aktiv støydemping, mer detaljer i toppen og bedre mikrofoner, vil du fort føle begrensningene her. Da lønner det seg å legge litt mer penger på bordet.

Alternativer til Linocell TWS

Hvis du vurderer Linocell TWS, er det også verdt å se på noen alternativer i samme landskap.

Et nærliggende valg er Linocell TWS Sport, som er mer rettet mot trening. Den varianten har ørekroker som holder proppene ekstra godt på plass og samme type budsjettvennlig lydprofil. For deg som løper eller trener mye, og vil ha noe billig og robust som tåler svette, kan det være et bedre valg enn de vanlige TWS-proppene.

Hvis du vil opp et hakk i kvalitet, er JBL Wave Buds 2 et godt eksempel på hva du får ved å betale mer. Der får du aktiv støyreduksjon, bedre mikrofoner og mer dynamisk lyd med tydeligere bass og mer liv i toppen, i tillegg til en egen app for tilpasning av lyd. Prisen er høyere, men hvis du bruker ørepropper flere timer hver dag, er det merkbar forskjell i både komfort og lydopplevelse.

Til slutt er det også verdt å se på enklere modeller fra etablerte merker hvis du ofte snakker i telefon eller sitter i videomøter. Flere av dem har bedre støyfiltrering på mikrofonene, noe du virkelig merker hvis du jobber mye fra kafé eller åpent kontor.

Linocell TWS havner derfor litt i kategorien «uspektakulær, men veldig brukbar». Det er ingen funksjoner som blåser deg av banen, men heller ingen direkte fallgruver så lenge du vet hva du kjøper: et enkelt og rimelig par trådløse ørepropper som gjør hverdagslytting ganske behagelig uten å tappe kontoen.