JBL Endurance Race 2 er trådløse sportørepropper som først og fremst retter seg mot deg som løper, trener på senter eller generelt vil ha ørepropper som tåler svette, regn og en trøkk i treningsbagen. Jeg har brukt dem både på løpeturer på våt asfalt, styrkeøkter på gymmen og et par helt vanlige jobbdager foran PCen, og inntrykket mitt er at JBL har forbedret mye i forhold til tidligere Endurance Race, men også tatt med seg noen av særtrekkene som ikke passer alle.
I denne testen går jeg gjennom hvordan de sitter i øret, lydkvalitet, batteritid, samt hvor godt de fungerer til samtaler og i hverdagsbruk. Til slutt får du også noen tips til alternativer dersom du ønsker noe rimeligere eller mer påkostet.
Design og komfort
JBL Endurance Race 2 er klassiske «sportbuds» med en ganske robust og litt kraftig formfaktor. De er ikke de mest diskrete øreproppene jeg har gått med, men det er tydelig at de er laget for å tåle mer enn gjennomsnittet. Ladeetuiet er fortsatt relativt kompakt, og går fint i både løpejakke og bukselomme.
Når jeg først pakket dem ut, la jeg merke til at JBL har prioritert en ergonomisk form som fyller godt i øret. Det gir en trygg følelse, spesielt på intervaller og raske retningsendringer. Med riktig silikonpropp og «fins» på plass sitter de svært stabilt. På de første løpeturene gjorde jeg et poeng ut av å presse tempoet opp noen hakk, nettopp for å se om de løsnet, men de forble trygt på plass selv når underlaget var ujevnt.
Komfortmessig er de gode, men ikke helt blant de mest luftige jeg har prøvd. Etter en drøy time begynte jeg å kjenne at de fylte mye av øregangen. Det er ikke smertefullt, mer en slags «metthetsfølelse» i øret. For korte og mellomlange økter fungerer det utmerket, men dersom du sitter med dem en hel arbeidsdag, vil noen nok ønske seg noe mindre og lettere.
En stor fordel er at de har høy vann- og støvbeskyttelse. De er laget for å tåle både svette og regn, og jeg har brukt dem i skikkelig ruskevær uten at de har glippet eller føltes usikre. For deg som trener mye utendørs er dette et av de viktigste poengene som taler til deres fordel.
Brukervennlighet og tilkobling
Paring mot mobilen går raskt, og JBL-appen kjenner dem igjen uten problemer. I appen kan du justere EQ, aktivere ulike lydmoduser og endre hva de berøringsbaserte kontrollene skal gjøre. Jeg liker spesielt at man kan deaktivere enkelte berøringskommandoer. På trening er det lett å komme borti øreproppen med håndkle eller jakkeerme, og med standardoppsettet ender man ofte med å hoppe spor eller pause musikken ved et uhell. Ved å skru av det mest sensitive blir opplevelsen mer forutsigbar.
Berøringsfeltene er raske og presise, men du trenger et bestemt trykk. Under løping fungerer det greit, men med hansker blir det litt mer klønete. Her synes jeg fortsatt fysiske knapper er hakket mer pålitelige, men JBL har funnet en grei balanse mellom respons og utilsiktede trykk.
Bluetooth-tilkoblingen har vært stabil i hele testperioden. Jeg har brukt dem både med Android-telefon, iPhone og PC, og har ikke opplevd dropouts selv i travle bymiljøer med mye trådløs støy. Det er også støtte for rask bytting mellom enheter, men de er ikke like sømløse som enkelte toppmodeller fra for eksempel Apple eller Samsung.
Lydkvalitet under trening og til hverdags
Når man tester sportørepropper, handler ikke alt om analytisk lydkvalitet. For min del er det viktigste at de gir energi på trening og at vokaler og rytme sitter godt. JBL Endurance Race 2 leverer akkurat det de skal på dette punktet.
Signaturen er tydelig JBL. Det betyr at bassen er markert og gir skikkelig trøkk på løpeøkter og i styrkesalen. På elektronisk musikk og hiphop er det lett å kjenne at det smeller litt ekstra, noe som er motiverende når du er inne i siste drag på intervallene. Samtidig overrasket det meg at mellomtonen er renere enn på en del eldre JBL-modeller. Vokaler trer tydeligere frem, og det gjør dem bedre egnet til podkaster og lydbøker enn jeg hadde forventet.
I roligere omgivelser merker man likevel at disse ikke er tunet for studio-lytting. Diskanten kan bli litt skarp på enkelte innspillinger, og dynamikken er mer «rett i trynet» enn raffinert. Til kontorbruk og lengre lyttesesjoner varmer jeg meg opp til lyden, men merker at jeg foretrekker mer balanserte ørepropper dersom jeg kun skal sitte og nyte musikk.
Til trening er lydbildet derimot midt i blinken. Det er engasjerende, gir deg tydelig puls i låtene og drukner mye av bakgrunnsstøyen på treningssenteret uten at du må spille på ubehagelig høyt volum. Dette er typisk et produkt jeg pakker i treningsbagen først, og henter frem hovedhodetelefonene til pendling og hjemmekontor.
Støyisolering og «Ambient Aware»
JBL Endurance Race 2 bruker først og fremst passiv støyisolering gjennom den fysiske utformingen som tetter øregangen. De har ikke aktiv støydemping på nivå med mer avanserte premiumpropper, men det overrasket meg hvor mye de faktisk stenger ute med riktig passform.
På treningssenter ligger vektskiver, løpemøller og bakgrunnsprat godt dempet, og du står igjen med mesteparten av lyden du selv spiller. I bymiljø med trafikk slipper de inn mer lyd, men fortsatt nok til at du kan holde fokus på musikken.
JBL har sin «Ambient Aware» / «Aware»-funksjon, som slipper inn omgivelseslyd via mikrofonene. Jeg har brukt dette på noen løpeturer på smale gangfelt for å høre bedre når det kommer syklister bakfra. Funksjonen fungerer greit, men føles ikke like naturlig som på noen av de aller beste øreproppene med transparens. Lyden av omgivelsene blir litt komprimert og kunstig, men det gjør jobben i form av økt situasjonsforståelse.
Personlig ender jeg ofte med å la dem stå i «normal» modus på trening, og heller ta ut én propp dersom jeg skal prate med noen. Men for deg som løper mye i trafikkerte områder, er det nyttig å ha muligheten til å slippe inn mer lyd uten å fjerne proppene helt.
Samtaler og mikrofonkvalitet
Som treningspropper er ikke samtalekvalitet det første jeg vurderer, men mange bruker slike ørepropper til korte jobb- og videosamtaler. Her leverer JBL Endurance Race 2 en helt grei opplevelse, uten å imponere.
I stille omgivelser opplever jeg at stemmen min kommer klart gjennom, og motparten har ikke problemer med å høre hva jeg sier. Når jeg går ute i vind eller i støyende gater, plukker mikrofonene opp en del omgivelseslyd. JBLs algoritmer forsøker å dempe støyen, men enkelte ganger blir stemmen min litt tynn og hakkete når det skjer mye rundt meg.
Til korte telefonsamtaler på vei til eller fra trening fungerer de flott. Til lengre videosamtaler, spesielt innendørs, er de brukbare, men dette er ikke øreproppene jeg ville valgt hvis samtalekvalitet var høyeste prioritet.
Batteritid og lading
Batteritiden er en av de store styrkene til JBL Endurance Race 2. I praksis har jeg ligget på rundt 8 til 9 timer på én lading i proppene ved moderat volum, og etuiet gir flere ekstra oppladinger. Totalt havner du godt opp mot en hel arbeidsuke med normal bruk før du trenger å tenke på lading, forutsatt at du legger dem i etuiet mellom øktene.
For trening betyr det at du kan ha flere økter i uken uten å måtte mikrostyre når du må lade. Jeg pleier å slenge fra meg etuiet på skrivebordet, lade det med USB-C når jeg ser at LED-indikatoren begynner å bli lav, og har egentlig aldri opplevd «batteriangst» gjennom testperioden.
Rasklading er også på plass. Med noen minutters lading får du nok til en hel treningsøkt, noe som er gull verdt de gangene du oppdager fem minutter før du skal ut at proppene er tomme. Dette er en av de praktiske detaljene som faktisk gjør livet enklere i hverdagen.
Holdbarhet og treningsfokus
Mye av identiteten til JBL Endurance-serien handler om å tåle juling. Race 2 føles solide, både i hengslene på etuiet og i selve øreproppene. Overflaten står godt imot riper, og selv etter noen ufrivillige møter med asfalt og treningsgulv ser de fortsatt pene ut.
Den høye vann- og støvtettheten gjør at jeg uten å nøle har skylt dem lett under rennende vann etter ekstra svetteøkter. Det å kunne vaske av svettesalt og støv uten å være redd for å ødelegge dem, er noe jeg setter stor pris på.
Her merker man at JBL prioriterer treningsscenarioet. Hvis du hovedsakelig trenger ørepropper til kontor og pendling, finnes det mer elegante og mer lydmessig raffinerte modeller. Men hvis du vil ha noe som tåler regn, snø, svette og røff bruk, er det nettopp denne robustheten som gjør Endurance Race 2 attraktive.
Hvem passer JBL Endurance Race 2 for?
Etter noen uker med JBL Endurance Race 2 på både korte og lange økter, er det tydelig at målgruppen er deg som ønsker et par ørepropper der trening er hovedbruken. Det er her de virkelig skinner.
De passer spesielt godt for deg som:
- Løper mye utendørs og trenger ørepropper som sitter trygt og tåler dårlig vær.
- Trener ofte på senter og vil drukne bakgrunnsstøyen i energisk musikk.
- Liker en tydelig bassprofil som gir motivasjon på intervaller og tunge sett i knebøy.
Hvis du derimot er mer opptatt av mest mulig balansert lyd til allround-bruk, eller bruker ørepropper mest til lange arbeidsdager og Teams-møter, er JBL Endurance Race 2 litt mer kompromiss. De gjør jobben, men du merker at de er laget med svette og bevegelse i fokus.
Når det gjelder alternativer, kan du vurdere andre treningsrettede ørepropper hvis du ønsker å justere budsjettet. Hvis du vil litt ned i pris, finnes rimeligere modeller med enklere funksjoner og svakere batteri, men fortsatt grei treningsytelse. Hvis du i stedet vil ha mer avansert støydemping og bedre samtalekvalitet, kan du se på premium-ørepropper fra for eksempel Sony eller Bose som også har god vannmotstand, men til en høyere pris.
JBL Endurance Race 2 lander uansett som et svært solid valg for deg som vil ha robuste, energiske og pålitelige sportørepropper. Her har JBL laget et produkt som gjør det det lover, og som føles laget for å brukes, ikke bare behandles pent. Det er kanskje den viktigste egenskapen for treningspropper.