Garmin Forerunner 55 test: den enkle løpeklokken som faktisk fikk meg ut døra oftere

Garmin Forerunner 55 er en av de klokkene jeg anbefaler når noen sier de vil ha en trygg, enkel start på løpingen. Ikke fordi den er den mest flashy, men fordi den dekker det folk flest trenger uten å rote det til. Etter flere uker på håndleddet mitt fikk jeg den der litt komiske følelsen av å være “sett” som løper. Klokken minner deg på å hvile når du bør, pusher deg når det trengs, og holder seg ellers stille i bakgrunnen. For de fleste nybegynnere og mange erfarne mosjonister er dette mer enn nok.

Design og komfort

Forerunner 55 er lett og anonym. Det gjør mye riktig i hverdagen: den bygger lite, sitter godt også på smale håndledd og bruker 20 mm hurtigutløsbare reimer, så du kan enkelt bytte til skinn, silikon eller nylon slik det passer. Vanntetthet er klassifisert til svømmetrening, 5 ATM, så den tåler både dusjen og lengre økter i bassenget.

Knappene er tydelige, og jeg har aldri hatt et feiltrykk i fart. Ingen touch, noe jeg faktisk foretrekker på treningsklokker. Skjermen er Garmins klassiske transflektive MIP, som betyr at den blir mer lesbar i sollys og bruker lite strøm. Innendørs er den ikke den mest kontrastrike, men baklyset løser det greit når kvelden kommer.

Skjerm, bruk og smartfunksjoner

Brukeropplevelsen er rett fram. Widget-løkken gir deg oversikt over hvilepuls, stress, søvn, siste økt og mer. Varsler fra mobilen kommer pent inn uten å rope. Sikkerhetsfunksjoner som LiveTrack og hendelsesdeteksjon finnes her også, forutsatt at telefonen er med. Det gir litt ekstra ro de gangene jeg tar en kveldstur.

Trening i praksis: det viktigste er på plass

Det mest imponerende med Forerunner 55 er hvor mye treningshjelp du får i en enkel innpakning. Daglige foreslåtte økter, basert på blant annet treningshistorikk, søvn og restitusjon, dukker opp når du starter en løpeaktivitet. Disse har ofte truffet bra for meg på travle dager der hjernen egentlig vil ha en unnskyldning for å stå over.

PacePro er også med. Det lar deg legge en enkel pacingplan for en valgt distanse eller et løp, slik at du fordeler kreftene smartere i kupert terreng. Det er ikke avanserte kart og høydeprofiler på selve klokken, men GPS-basert tempoveiledning fungerer overraskende godt på kjent runde.

Garmin har samtidig tatt med et par profiler som tidligere var forbeholdt dyrere modeller. Baneløp låser fint på 400-metersbane og gav meg penere runder enn jeg fortjener. Pool Swim registrerer lengder, intervaller, pauser og swolf, og har vært stabilt i 25-meters basseng. HIIT-profilen med Tabata og egendefinerte runder har også vært nyttig mellom løpeukene.

Du får VO2 maks-estimat, restitusjonstid etter økt og projiserte konkurransetider for 5 km, 10 km, halvmaraton og maraton. Det gir et fint rammeverk for å forstå fremgang uten å drukne i grafer.

Utenpå egen opplevelse er det verdt å nevne at uavhengige tester også har skrytt av GPS-sporingens pålitelighet på denne modellen, som matcher inntrykket mitt fra skogsstier og bygater.

Batteritid

Her leverer Forerunner 55 det den lover. Opp til 14 dager som smartklokke og opp til 20 timer med kontinuerlig GPS har vært i tråd med min bruk. Trener du 4 til 5 ganger i uken og ellers har varsler på, ligger du ofte tett på en uke mellom hver lading. Og ja, MIP-skjermen hjelper.

GPS og pulsmåling

GPS-feste går som regel kjapt, også i halvtrange bygater. Løpsfiler blir jevne, og tempoet flyter pent uten de største “spikrene” i loggen. Håndledds-pulsen har vært på nivå med andre Garmin-klokker i samme klasse. På økter med brå drag og raske endringer ligger den ofte et lite stykke etter et brystbelte, som ventet, men snitter og roligere partier er stort sett troverdige. For mer seriøs styring av intensitet, særlig i bakker og intervaller, anbefaler jeg et pulsbelte uansett.

Hva jeg la merke til over tid

Det er små ting som gjør at jeg faktisk brukte klokken mer, ikke mindre, etter hvert.

Jeg likte hvor ofte dagens foreslåtte økt traff. Noen dager satte den opp en rolig z2-tur på 45 minutter selv om egoet ville noe annet, og dagene etter kjente jeg at det var riktig. Restitusjonstiden oppleves streng når du er ny på klokken, men etter et par uker ble den mer forutsigbar. På baneøktene leste den spøkelset sitt fint. Når jeg valgte Lane 1 og løp tre kalibreringsrunder første gang, traff splits mer eller mindre på meteren ved senere økter.

I basseng har Auto Rest og lengdetellingen fungert pent så lenge jeg husket skikkelig avspark og en konsekvent svømmestil på hver lengde. Det er akkurat den typen “good enough” opplevelse som gjør at du gidder å logge svømmingen uten mas.

Begrensninger du bør vite om

Forerunner 55 er ikke en mini high-end. Den gir deg mye treningshjelp, men mangler noen av de mer avanserte verktøyene du finner i dyrere modeller, som dypere treningsstatus og avansert restitusjonsanalyse. Det er heller ingen musikk på klokken, så du må ha mobilen om du vil strømme underveis. Og siden den ikke har barometer får du ikke trappetelling eller presis stigning i sanntid, og det er ingen Pulse Ox for oksygenmetning. For mange betyr dette lite i praksis, men det er greit å vite før du bestemmer deg.

Skjermen er ikke OLED-skarp. Den er laget for varighet og lesbarhet ute, ikke for å imponere i sofakroken. Hvis du kommer fra en moderne smartklokke med knallsterke farger vil MIP se litt blass ut første kvelden. Til løping i dagslys er den derimot midt i blinken.

Hvem passer Garmin Forerunner 55 for

Hvis du først og fremst løper, vil ha en klokke som er enkel å forstå, og liker tanken på å få et forslag til dagens økt uten å nerde, treffer Forerunner 55 veldig godt. Den er også en fin treningspartner for deg som kombinerer løping, litt styrke, litt svømming og kanskje noen HIIT-økter iblant. Batteritiden, enkelheten og de presise løpeprofilene er hovedgrunnen til at jeg har anbefalt den så ofte.

Er du på vei mot mer avansert trening og vil ha mer skjerm, flere analyser eller musikk uten telefon, er det greit å se oppover i familien:

Hvis du vil ha mer analyse og støtte for multisport, samt mulighet for musikk på klokken, er Forerunner 255 et tydelig steg opp. Den kommer i varianter med innebygd musikk og har flere prestasjonsdata som passer deg som trener mer strukturert.

Vil du ha en mer moderne skjermopplevelse sammen med Garmins treningsmotor, bør du kikke på Forerunner 265. Den har AMOLED-skjerm og innebygd musikk i alle varianter, samtidig som den bygger videre på treningsfunksjonene. Den er dyrere, men føles også mer premium hver gang du løfter armen.

Det korte svaret

Forerunner 55 føles som den klassiske “riktig nok”-klokken. Den får deg i gang, hjelper deg å trene smartere og varer lenge på batteri, uten å koste skjorta eller kreve at du blir din egen trener. Terskelen for å komme seg ut senkes, og det er gjerne den viktigste jobben en løpeklokke kan gjøre.

Legg igjen en kommentar