Det er lett å si at en gaming-laptop er både tynn, lett og rask. Det er verre å få alle tre tingene til å stemme samtidig i hverdagen, ikke bare i en spesifikasjonstabell. Jeg har levd med ASUS Zephyrus G16 i flere uker, brukt den til arbeid på dagtid, redigert bilder og video på kveldstid og naturligvis spilt alt fra Valorant og CS2 til Cyberpunk. Det korte svaret er at dette er en maskin som føles gjennomtenkt i detaljene. Det litt lengre svaret finner du under.
Skjermen: WQXGA OLED på 240 Hz er grunnen til å velge G16
Det er skjermen som gjør Zephyrus G16 til noe spesielt. 16-tommers WQXGA OLED med 2560 x 1600 pikslers oppløsning og 240 Hz oppdateringsfrekvens er ikke bare rask. Den er også skarp, med perfekt sortnivå og en fargepraksis som ser riktig ut uten at jeg må innom kalibreringstools før første kopp kaffe.
Når jeg jobber, merker jeg hvor behagelig det er å ha 16:10-formatet. Du får mer innhold i høyden, som betyr færre rull og mer flyt i skriveprogrammer, tidslinjer i Premiere og forhåndsvisninger i Lightroom. Når jeg spiller, er det først og fremst jevnheten som imponerer. 240 Hz føles silkemykt i e-sportstitler, og selv i tunge spill gir kombinasjonen av høy oppdateringsfrekvens og OLED-responstid en følelse av at alt sitter litt tettere på fingertuppene.
OLED har sine særegenheter. Jeg har alltid et årvåkent øye for innbrenning, men ASUS har gode tiltak som pikselforskyvning og skjermbeskyttelse når panelet står i ro. Jeg har ikke sett antydning til ghosting eller ujevnheter i testperioden. Et lite tips hvis du er følsom for flimmer: senk ikke lysstyrken helt i mørke rom, eller bruk panelets innebygde moduser som er mildere ved lav lysstyrke. Det gjør lange kvelder hyggeligere for øynene.
Kort sagt: Skjermen er klasseledende og alene en stor grunn til å velge denne modellen.
Ytelse og kjøling: rask der den må være, stille nok der du vil
Zephyrus G16 vi testet kom med moderne mobil CPU og dedikert RTX-grafikk i øvre mellomklasse. Poenget mitt er ikke å kaste tall, men å si hvordan det oppleves. I praksis betyr det tresifret bildehastighet i e-sportsspill på høy grafikk og stabilt over 60 fps i nyere AAA-titler når du bruker fornuftige innstillinger og lar DLSS eller tilsvarende hjelpe til. Jeg har spilt gjennom flere story-partier uten å måtte jukse med oppløsningen bare for å holde flyten, og det er verdt mer i hverdagen enn enhver syntetisk benchmark.
Kjølingen er en av grunnene til at maskinen føles dyr. I Stillegående-profil er viftene overraskende beskjedne når du har mange faner, litt bildebehandling og musikk i bakgrunnen. Starter du et spill, skifter du til Ytelse eller Turbo i Armoury Crate og får et ganske typisk gaming-lydbilde, men uten den grovkornede, susingen som ofte irriterer. Jeg har målt overflatevarme med en enkel IR-måler fordi jeg er nysgjerrig av natur, og håndleddsstøtten holder seg sval mens midten over tastaturet naturlig nok blir varm under langvarig last. Det er stabiliteten over tid som skiller seg ut. Ikke bare spretter maskinen fort opp, den holder tempoet.
Batteri og mobilitet: endelig en 16-tommers som ikke føles som håndbagasje med blylodd
Jeg har båret rundt på mange 16-tommere som føltes som en treningsøkt. Zephyrus G16 er slank, lett for størrelsen og passer faktisk i vanlige sekker uten å gnage. Batteriet gir arbeidsdag pluss pendling hvis du holder deg til kontorapplikasjoner, web og lett redigering. OLED-panelet og den kraftige maskinvaren merkes selvsagt om du drar på med spill eller tyngre koding, men USB-C-lading gjør det lett å toppe opp fra en multiprut kontakt i møterommet.
Jeg er glad i å jobbe i kafeer, og det at viftene sjelden kicker høyt i hverdagsbruk betyr at du ikke blir den personen som overdøver espressomaskinen. Det kan høres trivielt ut, men det er nettopp slike små ting som gjør at en kraftig laptop fungerer som hovedmaskin i stedet for å bli en stasjonær på batteri.
Tastatur, pekeplate og byggkvalitet: behagelig å skrive på, med premiumfølelse
Tastaturet er litt dypere enn ultrabook-standard og har tydelig aktivering. Det gjør lange skrivestunder mindre slitsomme, og jeg treffer konsekvent høyt på hastighetstester uten å måtte justere stilen. Bakbelysningen er jevn og uten lyslekkasje rundt tastene, noe som får maskinen til å se ryddig ut i mørke omgivelser. Pekeplaten er stor, glassdekket og presis. Gestene sitter, og palm rejection gjør jobben sin selv når jeg hviler hendene dypt på platen i redigering.
Selve chassiset føles solid, med lite knirk og god vektbalanse i hengslet. Lokket kan åpnes med én hånd, og du kjenner den rene, litt matte premiumfinishen som ikke napper til seg fingeravtrykk ved hvert trykk.
Tilkoblinger og høyttalere: den sjeldne kombinasjonen av nyttig og god
Maskinen har de portene jeg faktisk bruker. USB-C med høy båndbredde, fullstørrelse HDMI for rask tilkobling til skjermer, tradisjonelle USB-A-porter du fortsatt trenger til minnepinner og dongler, samt hodetelefonutgang. Trådløst er i toppsjiktet med rask Wi-Fi, og jeg har hatt null trøbbel med stabile overføringer når jeg jobber med NAS og sky. Høyttalerne er bedre enn forventet. Jeg skriver dette med en spilleliste på middels volum, og du får faktisk bass og et tydelig vokalområde. For film gir det en romslig stereoopplevelse som er sjelden i denne klassen.
Programvare og profiler: små justeringer gir store utslag
Armoury Crate er stedet for å bytte ytelsesprofil, justere vifter og hente opp info om systemet. Jeg anbefaler å lage to enkle vaner: Kjør Stillegående når du jobber og streamer, og bruk Ytelse når du spiller på batteri eller ikke vil ha full viftestorm. Skal du makse tungt i lengre økter hjemme, er Turbo med strømforsyning riktig knapp. Windows Hello med kamera fungerer raskt for innlogging, og jeg har ikke opplevd mystiske bakgrunnsprosesser som stjeler ressurser etter oppsettet.
Spillopplevelse i praksis
Det er i spill den kombinasjonen av OLED og grafikkort virkelig gir mening. I CS2, Valorant og Overwatch får du bildehastighet som utnytter 240 Hz-panelet godt nok til at forskjellen mot 144 Hz føles reell. I grafikk-tunge titler som Cyberpunk og Starfield er trikset å tenke moderne: aktiver DLSS eller FSR, hold deg til høy preset og juster strålesporing slik at du beholder stabilitet. Du kjøper denne maskinen for å få både flyt og vakre bilder, og det leverer den.
Det er også verdt å si høyt: OLED i mørke spill er herlig. Bygater om natten, grotter og romskipkorridorer får dybde du ikke får på LCD. Samtidig får hudtoner og dagslys en naturlighet som er enkel å bli bortskjemt av.
Kreativt arbeid: rask eksport og trygg fargeopplevelse
Jeg jobber mye i Lightroom Classic og Premiere Pro. På Zephyrus G16 ga RAW-import og sortering en fin flyt selv med store serier, og eksporttidene er på det nivået som gjør at du rekker å hente kaffe, men ikke blir sittende og vente utålmodig. Maskinvareakselerasjon på GPU hjelper i begge verktøy, og minnekonfigurasjonen er sjenerøs nok til at After Effects ikke begynner å puste tungt med en gang. Skjermens fargeegenskaper gjør også at jeg stoler på grovjusteringer før jeg finpolerer på referanseskjerm ved skrivebordet.
Hverdagsliv med G16: små ting som betyr mye
Lading over USB-C gjør at jeg kan bruke samme reiselader til telefon, nettbrett og laptop. Webkameraet er skarpt nok til møter uten ekstra lys. Fingeravtrykk og fett tørkes lett vekk. Viftene holder seg i bakgrunnen når jeg skriver eller leser nyheter. Summen av disse tingene er at jeg bruker maskinen mer. Det høres banalt ut, men mange gaming-laptoper ender som stasjonære erstatninger nettopp fordi de ikke trives i hverdagen. G16 gjør det.
Hva jeg skulle ønske var annerledes
Ingenting er perfekt. Prisnivået er høyt, spesielt i konfigurasjonene med mer kraftig grafikk. Du betaler for OLED og designet, og det merkes. Jeg skulle også ønske at strømforsyningen i esken var litt mindre, selv om USB-C-ladingen demper irritasjonen når jeg er på farten. Under tung spilling i Turbo-modus er viftelyden merkbar. Den er ren i karakter, men du vil fortsatt ha et headset. Og selv om byggekvaliteten er stram, er dette en slank laptop, så jeg ville fortsatt behandlet lokket respektfullt i overfylte sekker.
Hvem passer ASUS Zephyrus G16 for
Hvis du vil ha en ekte 16-tommers alt-i-ett som både er nydelig å jobbe på og rask nok til seriøs gaming, treffer Zephyrus G16 midt i blinken. Pendler du, verdsetter design og skjermkvalitet, og liker å spille uten å være lenket til en stasjonær, er dette en av de beste balansepunktene i 2025. Hvis du derimot kun er ute etter mest mulig fps per krone, finnes det rimeligere modeller med LCD-paneler som gir mer rå ytelse for budsjettet. Og rendyrker du tyngste ray tracing i 4K på ekstern skjerm, er en stasjonær løsning fortsatt det mest fornuftige.
Alternativer du bør vurdere
Hvis du er i markedet for Zephyrus G16, er du sannsynligvis også nysgjerrig på noen nærliggende alternativer.
Lenovo Legion Pro 5 16
Et godt valg om du vil prioritere ytelse per krone. Du mister OLED og får gjerne LCD med høy oppdateringsfrekvens i stedet, men kjølingen er robust, og konfigurasjonene med kraftig GPU kan gi svært god ytelse i tunge spill. Den føles større og mer utilitaristisk, men du sparer ofte en solid slump.
Razer Blade 16
Premium-alternativet for deg som vil ha metallfølelse og byggkvalitet i toppklasse. Razer er dyr, men leverer konsistent god opplevelse på tastatur, pekeplate og skjerm. Den totale pakken er fantastisk, men prisen er høyere, og viftelyden kan bli mer påtrengende i maksprofil.
MSI Stealth 16 AI Studio
Spillbar og rettet mot skapere samtidig, ofte med OLED-panel i enkelte utgaver. Lett og pen, med gode portevalg. Programvarepakken er ikke like elegant som hos ASUS, men som arbeidsmaskin for foto og lett video er den et fint kompromiss.
ASUS TUF Gaming A16
Vil du ned i pris, men holde deg i ASUS-familien, er TUF-serien et smartere kjøp. Du får ikke OLED, og chassiset er mindre polert, men ytelsesnivået i spill er sterkt og kjølingen godkjent. Perfekt for deg som vil bruke mer av budsjettet på lagring, minne eller et godt headset.
SEO-detaljer som faktisk hjelper deg som leser
Når vi snakker om gaming-laptoper i 2025, er det lett å miste oversikten i jungelen av navn og tall. Nøkkelordene du leter etter her er ASUS Zephyrus G16 test, 16″ WQXGA OLED 240 Hz, tynn gaming-laptop og RTX-ytelse i premiumchassis. Finner du disse begrepene, er du på riktig spor. Det som skiller denne maskinen i praksis, er kombinasjonen av skjermkvalitet, bærbarhet og kjølig stabilitet over tid. Og det er nettopp de tre tingene som gjør at jeg ender med å bruke den, ikke bare skrive om den.
Til syvende og sist handler det om hverdagen. Zephyrus G16 er rask når du trenger det, rolig når du ønsker det, og vakker å se på hele tiden. Hvis det er den balansen du er ute etter, er dette en laptop det er lett å bli fornøyd med.