Jeg har brukt 49-tommers Samsung Odyssey OLED G9 i en uke med alt fra Excel-maraton og videoredigering til lange kvelder i Forza Horizon og Microsoft Flight Simulator. Det er sjeldent en skjerm endrer hvordan jeg jobber og spiller på samme dag, men denne gjorde det. 49 tommer i 32:9 og 240 Hz på OLED er en kombinasjon som både imponerer og utfordrer vanene dine. Her får du en ærlig gjennomgang av hva som funker, hva som skurrer, og hvem denne skjermen egentlig er for.
Design og byggekvalitet
Samsung har gått for det velkjente Odyssey-uttrykket med hvit bakside, RGB-lys og en buet form som trekker deg inn i bildet. Kurven er markert uten å bli ekstrem, og den hjelper faktisk med å holde kantene i synsfeltet når du sitter på normal avstand. Fot og søyle er solide nok, men dette er en bred og tung skjerm som krever et dypt skrivebord og god plass. Jeg endte med å montere den på VESA-arm for lettere finjustering, og det anbefaler jeg hvis bordet ditt ikke er møbelbutikk-stivt.
Byggekvaliteten kjennes premium, men husk at kabelføring blir viktigere enn vanlig. Et par kabler på avveie ser plutselig rotete ut når alt er synlig under en enorm panelflate. Det følger med fjernkontroll, og den brukte jeg mer enn jeg trodde for raske inngangsskifter og app-styring.
OLED-panelet i praksis
Det er lett å kaste superlativer etter OLED, og her leverer den på det viktigste: perfekt sortnivå, rå kontrast og en fargemetning som gir spill og film det lille ekstra uten at hudtoner tipper over. HDR-opplevelsen er spesielt sterk i scener med høy kontrast og lyse høylys. I Cyberpunk 2077 og helikopter over Manhattan i Flight Simulator føles dybden i bildet som en oppgradering i seg selv.
Som alle QD-OLED-paneler har G9 en glanset overflate. Den ser nydelig ut i kontrollert belysning, men i et lyst rom med vindu bak deg får du refleksjoner. Legg gjerne opp et mykere lysoppsett og unngå sterke punktkilder. I SDR er lysstyrken komfortabel for kontorbruk, men i solfylte rom midt på dagen måtte jeg jobbe litt med gardiner og skjermplassering.
Tekstgjengivelse er et av de klassiske spørsmålene rundt QD-OLED. Subpikselstrukturen kan gi en svak fringing på tynne skrifter i Windows hvis du sitter veldig nærme og bruker lav DPI. Jeg endte på 125 prosent skalering og slått på ClearType, og da ble teksten skarp nok for lange arbeidsøkter i Word og VS Code.
49 tommer i 32:9 endrer arbeidsflyten
Denne skjermen tilsvarer to 27-tommere i 1440p ved siden av hverandre, bare uten rammen i midten. For produktivitet betyr det at tidslinjen i Premiere Pro får rom til både klipp, effekter og stor forhåndsvisning samtidig. I Excel dro jeg ut to fulle regneark og et referansedokument uten å føle at noe ble presset. Multitasking føles mindre som hopping mellom vinduer og mer som å jobbe på et ordentlig skrivebord.
Samsung har gode bilde-ved-bilde- og bilde-i-bilde-løsninger. Jeg koblet inn gaming-PC på DisplayPort og jobb-laptop på HDMI, og kunne ha begge visninger oppe samtidig. Det er gull når du vil følge med på e-post under en lang videorender, eller teste noe på en annen maskin uten å bytte inngang hele tiden.
Hastighet, 240 Hz og bevegelsesskarphet
240 Hz på OLED er hovedgrunnen til at mange kikker på denne skjermen, og den leverer i raske spill. Responstiden er i praksis øyeblikkelig, så du slipper grums og etterheng som LCD ofte sliter med. I Overwatch og Apex føles tracking mer naturlig, og du ser detaljer i bevegelse som ellers forsvinner. VRR håndterer svingende bildefrekvens pent, og jeg merket ingen tearing.
Som alltid med 32:9 må du sjekke spillsupport. De fleste moderne titler spiller fint ball med superultravid oppløsning, men menybilder og mellomsekvenser kan noen ganger få svarte kanter eller beskjæring. I simulatorer og racingspill er 32:9 hinsides bra. Å se sidespeilene dine uten å panorere er en åpenbaring.
HDR, ABL og varme
HDR-oppturen er tydelig i mørke scener med små høylys. OLED har dog en egenskap mange glemmer, nemlig Automatic Brightness Limiter. Ved store, lyse flater i HDR kan lysstyrken justere seg noe ned for å beskytte panelet. Det merkes mest på hvite webflater og store lyse scener hvis du går rett fra mørke partier. Det er ikke dramatisk, men verdt å vite om du jobber mye i apper med lyse temaer. Jeg lander ofte på mørk modus i både Windows og nettleser, som passer OLED bedre og er snillere for øynene.
Panelet blir lunkent bak, og jeg opplever litt svak viftelyd i helt stille rom når jeg sitter nær. Den drukner lett i normal kontorstøy, men hvis du er ekstra var på smålyder, kan det være greit å tenke på avstand og romakustikk.
Smartfunksjoner og tilkoblinger
G9 kjører Samsungs Tizen-plattform med innebygde apper for strømmetjenester. Jeg brukte den overraskende mye når PC-en var av, og fjernkontrollen gjør det til en slags TV-aktig opplevelse. For konsoll får du høy oppdateringsfrekvens og VRR på HDMI, men husk at PlayStation og Xbox ikke støtter 32:9. Du får derfor svarte felt til venstre og høyre, eller et beskåret bilde hvis du zoomer. For sofa-spilling er det greit, for konkurransespill er PC uansett veien å gå.
Portutvalget er godt nok for en primær-PC, en sekundær enhet og konsoll. Jeg skulle gjerne hatt en kraftigere USB-C-løsning med høyere lading til laptop, siden det gjør skrivebordet ryddigere, men det er ikke en showstopper. Fjernkontroll og et oversiktlig OSD gjør det enkelt å hoppe mellom profiler og innganger.
Innstillinger: slik fikk jeg best bilde
Jeg deler gjerne hvordan jeg endte opp etter en del frem og tilbake.
For kontorbruk valgte jeg D65-hvitbalanse, litt lavere skarphet enn standard og skrudde ned metningen et hakk fra fabrikkprofilen. I Windows kjørte jeg 125 prosent skalering og ClearType-justering. I spill brukte jeg spillmodusen med 240 Hz og VRR aktivert, og justerte gamma et knepp for å unngå at mørke områder druknet i kveldssol.
På HDR valgte jeg å la spill styre tone mapping der det var mulig. På PC i stua er det lurt å aktivere øko- og skjermbeskyttelsesmekanismer. OLED trenger disse for å minimere risiko for innbrenning over tid, spesielt hvis du har statiske elementer som verktøylinjer eller nyhetsbannere oppe lenge.
Arbeid, kreativt og spill på samme skjerm
Det mest befriende med G9 er at jeg faktisk pakker bort den ekstra skjermen. Når jeg redigerer video, har jeg full tidslinje, effekter, mediebibliotek og stor forhåndsvisning i samme synsfelt. Når jeg jobber i datatunge Excel-ark, slipper jeg å flippe mellom vinduer. Og når kvelden kommer, har jeg simracing og flysimulator med sidesikt som gir ekte tilstedeværelse.
Ulempen er størrelsen. Den dominerer rommet, og hvis du sitter tett på, krever den litt bevisst hode- og øyebevegelse for å få med deg UI-elementer i kantene. Etter noen dager blir det natur, men den trives best med 70 til 90 centimeter sitteavstand og en stol som lar deg justere høyde og posisjon presist.
Hvem passer Samsung Odyssey OLED G9 240 Hz for
Hvis du vil ha den mest immersive PC-opplevelsen jeg har hatt på skrivebordet uten VR, er dette svært nært. Den er laget for deg som spiller mye simulatorer, åpen verden og racingspill, men som samtidig vil jobbe effektivt på dagtid. Lager du video eller musikk og vil ha bred oversikt, er 32:9 en produktivitetsboost. Er du primært e-sportspiller som jager høyest mulig FPS og minst mulig øyebevegelse, er en flat 27-tommer i 240 til 360 Hz fortsatt mer praktisk. Har du et veldig lyst rom med vindu rett bak deg, blir refleksjoner et tema.
Alternativer du bør vurdere
Liker du ideen, men vil bruke mindre, er en 34- til 45-tommers OLED i 21:9 et tryggere hopp. Du mister litt av pusten i simspill, men får bedre plassering i små kontorer og mindre øyebevegelse. Er du bekymret for OLED og statiske elementer, er miniLED i 32:9 et alternativ. Svartnivået er ikke like perfekt, men du får høy lysstyrke, sterk HDR i helskjerm og mindre tanke på innbrenning. Jobber du i svært lyse rom, vil en lyssterk LCD oppleves mer konsekvent gjennom dagen.
Dommen etter en uke på pulten
Samsung 49 Odyssey OLED G9 i 240 Hz er en skjerm som endrer hvordan du bruker PC-en. Den skinner når innholdet er laget for 32:9, løfter både arbeid og underholdning, og leverer en hastighet og respons som gjør at alt føles lettere. Du må gi den rom, temme refleksjoner og akseptere et par OLED-typiske kompromisser, men treffer du rammevilkårene, får du en opplevelse som er vanskelig å gå tilbake fra. Jeg tok meg i å savne den med en gang jeg dro frem en vanlig skjerm igjen, og det sier egentlig det meste.